20 år i hjulgraver på avansert gassanlegg

– Veldig nyttig. Her på Nyhamna er det så mye forskjellig som skal gjøres. Ingen dager er like. Dette er virkelig en variert servicejobb, sier maskinfører Hallvar Rød hos maskinentreprenør Odd Småge AS.

På en liten øy ut mot havet, vest-nordvest for Molde, ligger et av “bevisene” på det norske olje- og gasseventyret. Vi er i det som lokalt kalles Nyhamna, og som en gang var en uberørt bukt på østsiden av øya Gossen i Aukra kommune. Rett utenfor her ligger Bud og værharde Hustadvika. Derfra er det rett ut i Norskehavet, med Island og Grønland som neste stopp.

I Nyhamna ligger landterminalen for gass fra feltene Dvalin, Asta Hansteen og Ormen Lange.

Sistnevnte er Norges nest største gassfelt, og en av Norges mest komplekse og teknologisk krevende feltutbygginger. Ved utbyggingen i 2004–2007 var dette Norges til da dypeste felt. Her er ingen plattform på havoverflaten. Alle installasjoner står på bunnen, på 850 til 1100 meters havdyp og 120 km ut fra Nyhamna. Ingen andre norske felt produserer fra så dypt vann, under så tøffe forhold og med så avansert utstyr.

Gassen fra Asta Hansteen flyttes til Nyhamna gjennom en 482 km lang rørledning fra Asta Hansteen-feltet i havet utenfor Sandnessjøen. Dvalin ligger i havet utenfor Kristiansund, og kommer i en 290 km lang rørledning fra Dvalin-feltet til Nyhamna.

Gass behandles

Gassen som tas i land her på Nyhamna bearbeides i et anlegg så komplekst at vi ikke en gang skal prøve å forklare. Etter bearbeiding sendes gassen videre i en ny rørledning til kunder lenger sørvest, i Storbritannia. Gassen fra Ormen Lange dekker opptil 20 prosent av Storbritannias gassbehov.

Her inne på gassanlegget i Nyhamna møter vi Hallvar Rød bak spakene i en Volvo EWR150E hjulgraver. I hengeren er det et lite lass kabelsand, og på bakken står et par skuffer og en hydraulisk pallegaffel. Sammen med kollegaer ute på bakken er han i full sving med tildekking av kabel etter omlegging. Med rørgater og komplekse installasjoner hvor enn man snur seg må Rød kjøre Volvoen med største forsiktighet og øyne overalt. Men dette har han gjort utallige ganger før, så det er ingen fare. Karene ute på bakken er også vant til disse omgivelsene.

Hallvar legger på kabelsand etter kollegaens anvisning. Karene ute på bakken legger en duk på toppen. Mens de gjør det tømmer Hallvar skuffa i hengeren, setter av pusseskuffa og hekter på pallegaffelen. Byttet er gjort på under minuttet. Med pallegaffelen løfter plukker han opp og løfter på plass et betonglokk over kabelkulverten.

Han setter av pallegaffelen igjen. Nå skal et hjørnelokk til kulverten løftes på plass med kjettingskrev. Dette er innunder en rørgate, og Hallvar har ikke mange centimeterne å gå på i høyden. Med vante øyne og hender både ute på bakken og i hytta går det bra.

Kjettingskrevet hukes av kroken, og Hallvar hekter pusseskuffa på med EC-Oil-en før han kjører rundt hjørnet. Neste del av de nye kablene skal dekkes til.

20 år siden oppstart

Vi er inne på selve gassterminalen på Nyhamna, et område få sivile får adgang til. Men for Hallvar Rød og kollegaene er det hjemmebane. Selv har den erfarne maskinføreren kjørt fast her inne helt siden det første grunnarbeidet startet på prosjektet for 20 år siden.

– Ja, jeg har kjørt fast her hele tida. En fin arbeidsplass, sier Rød.

Volvo 150-en han kjører ble levert sist høst. Den er en av to maskiner Odd Småge AS har tilgjengelig for jobb her ute på Nyhamna. Sist høst erstattet den en Volvo EWR 160. Den andre maskinen er en Cat M317.

Begge hjulgraverne er satt opp med Engcon tilt og EC-Oil fjernstyrt redskapsfeste.

– EC-Oil er viktig og nyttig på maskiner som de ute på Nyhamna. I servicejobb som det er det hyppig behov for redskapsbytte. Når føreren kan gjøre det fjernstyrt fra hytta sparer det både tid og oljesøl inne på terminalen. Det er en stor fordel, sier daglig leder Frank Småge i Odd Småge AS.

Han mener at EC-Oil fjernstyrt redskapsfeste passer godt på servicemaskiner som dette, men at det også krever mer oppfølging av maskinføreren.

– Den visuelle sjekken på tilkoblingspunktet er viktig. Føreren må passe på at det er rent til enhver tid, og det må smøres hyppig. På en hjulmaskin med denne type arbeid er det lønnsomt, sier Småge.

Odd Småge AS

Han er daglig leder i firmaet Odd Småge AS, et firma med røtter helt tilbake til 1954. Da startet Odd Småge sammen med to svogere entreprenørvirksomhet under navnet Varvikhaug maskinstasjon. I 1959 kjøpte de sin første Brøyt, en X2 som var byggenummer 27 fra Br. Søyland. I 1977 skilte de tre svogerne lag, og Odd Småge fortsetter entreprenørvirksomheten alene. AS-et ble stiftet i 1989, da med to ansatte i bedriften.

Det store vendepunktet for Odd Småge AS kom våren 2004. Formelt sett 2. april, da Stortinget vedtok utbygging og drift av gassfeltet Ormen Lange, med landanlegg på Nyhamna. Noen undersøkelser og forberedende arbeider ble gjort her ute året før, men fra forsommeren i 2004 var det full gass med anleggsarbeid. Senere har anlegget blitt ombygget og utvidet for mottak og behandling av gass fra feltene Asta Hanseen og Dvalin, i tillegg til Ormen Lange.

I alle de 20 årene siden har anlegget her i Nyhamna vært den desidert største kunden og oppdragsgiveren for entreprenørvirksomheten Odd Småge AS.

De første årene med Hydro som utbygger, før Shell overtok driftsansvaret i 2007. Odd Småge AS har hatt mye jobb her helt fra det første skuffetaket. I 2003 begynte aktiviteten å øke for de da fem ansatte. I dag har bedriften 50 ansatte, en maskin- og lastebilpark på 85 enheter (utenom småutstyr og varebiler) og omsetter omkring 235 millioner.

– Både andre, tredje og fjerde generasjon Småge jobber i bedriften. Det er veldig hyggelig å se, sier Frank Småge.

Han eier 70 prosent av bedriften, mens onkel Oddgeir Småge eier de resterende 30 prosent.

Over halve omsetningen i selskapet er knyttet til anlegget, men selskapet gjør også entreprenørarbeid for andre oppdragsgivere. Både her ute på Gossen og inne på fastlandet, i Aukra kommune og ellers i Nordmøre- og Romsdalsregionen.

– Vi gjør mye VA-arbeid, veibygging og grunnarbeid for fylkeskommune, kommuner, E-verk, bedrifter og private. Fra veibygging for det offentlige til småjobber i private hager. Det blir mye variert arbeid, sier Småge.

HMS-krav i gassbransjen

Du har sikkert hørt mye om strenge HMS-krav i olje- og gassbransjen. Med tanke på at hele anlegget rundt oss er fullt av gass der det kanskje ikke så rart at man er nøye og forsiktig. Fotografen måtte levere alt utstyr til kontroll og godkjenning hos en elektriker før det fikk slippe gjennom bommen, og her inne er det forbudt å bruke blitz. Hvordan er det for entreprenøren å jobbe under så strenge forhold?

– Ikke verre enn andre plasser. Den eneste forskjellen på dette og andre anlegg er at reglene blir håndhevet, til fingerspissene. Det er det samme regelverket som på andre anlegg, men her er det ingen snarveier rundt, sier Frank Småge.

Her har man på hjelm, briller, hørselvern og flammesikkert arbeidstøy. Jobbes det over 1,8 meter over bakken er det fallsikring på. Ferdig snakka. Ingen “skal bare”. Én ting skiller gassanlegget fra de fleste andre anlegg: Ild- og gnistforbud. Alt elektrisk utstyr er EX-godkjent og gnistsikret for eksplosjonsfarlige omgivelser. Det gjelder eksempelvis telefoner og sambandsradioer. Vanlige sivile telefoner får ikke være med inn hit.

– Jo, det er noen innskjerpinger her i forhold til andre anlegg. Man bruker spesielle arbeidsklær og spesielt utstyr til samband og kommunikasjon. Vil man ta seg en røyk må det skje utenfor porten. Det blir en vane. Den største forskjellen her er at hele regelverket håndheves. Her er ingen unntak og ingen gråsoner. Her er ingen som løper rundt og passer på at følger det, men alle vi som jobber her har en påseplikt som følges opp. Det er nyttig for oss alle, sier Frank Småge.