Busengdal AS deler ærlige erfaringer med elektrisk drift

– Etterspørselen er stor, men villigheten til å faktisk handle på det når muligheten ligger der, den er overraskende lav på byggherresiden. Daglig leder Rolf Anders Håberg i Busengdal AS har betalt relativt dyrt for denne innsikten. Den tradisjonsrike entreprenøren i Stordal og Ålesund var tidlig ute blant entreprenørene i Møre og Romsdal til å investere i elektriske gravemaskiner, med en av landets første Volvo EC 230 Electric.

De siste årene har de opplevd gapet mellom politiske ambisjoner og markedets realiteter direkte i regnskapet. Mens maskinfører Jørn Sætre kjører selskapets nye dieseldrevne Volvo 230 på Digernes Næringspark, forteller Håberg historien om hvordan Busengdal har opplevd møtet mellom tradisjonsrik entreprenørdrift og fremtidens teknologi.

Busengdal AS ble etablert i 1958. Det har vokst fra Martin Busengdals lille firma til dagens fullskala entreprenør med 67 års erfaring.

– Vi tok fart på 90-tallet med knusing som et viktig satsingsområde, forteller han. Siden har selskapet vært innom mange utviklende prosjekter. To av de mest fremtredende er det regionale “superstjerneprosjektet” Nordøyvegen og det volumheftige Digernes Næringspark der vi er nå.

– Dette var et stort fjell med et stort tjern, som i dag er blitt 330.000 kvadrat med næringsareal. Vi holdt på i seks-sju år med å flytte fjell. Vi snakker fort 1,2 million kubikk som ble flyttet for å skape det arealet du ser i dag, sier han. Busengdal var også underentreprenør på det prestisjetunge Nordøyvegen-prosjektet, hvor de gikk sammen med to andre aktører i joint venture-selskapet Anlegg Nordvest (nå Allgrunn) som UE for Skanska.

Erfaring møter teknologi

På Digernes møter vi maskinfører Jørn Sætre fra Daugstad i Vestnes kommune. Med 25 års erfaring har han fulgt teknologiutviklingen tett siden han startet i Busengdal i 2000.

Den nye 23-tonns Volvo EC230 F han kjører fikk han overlevert bare tre uker før vårt besøk, og erfaringene er stort sett positive. Med 174 hk og 13 tonns gravkraft representerer den dagens dieselteknologi på sitt beste.

– På en ny serie maskiner er det alltids noen småting som er nytt både for oss som maskinførere og for Volvo Maskinservice. Men alt i alt fungerer det etter forventningene og vel så det, sier Sætre. Som en av få maskinførere med erfaring fra både diesel og elektrisk, kan Sætre sammenligne direkte.

– Den elektriske EC230en er identisk i ytelse, men mye mer stillegående. Det er bra når man jobber sammen med folk i grøfta, sier Sætre. Den nye 230F-en er utstyrt med engcon tiltrotator, noe Sætre har lang erfaring med siden 2004.

– Det er tiltrotatorens mor. Den tiltrotatoren jeg kjørte med første gang var også en engcon. Da med en knapp som styrte retning og pedaler i gulvet som styrte farta. Teknologien har utviklet seg betydelig siden da.

– Det var litt av og på med farta og retningen, minnes han. – Nå er det mer sømløst med proporsjonalstyring og millimeterpresisjon. Tilten er på en måte “fast i fingeren”. Du tenker ikke over at den er der. Den gjør bare jobben som du vil han skal gjøre. For Sætre er tiltrotatoren blitt et uunnværlig verktøy.

– Det ville vært rart og vanskelig å kjøre uten det, sier han kontant. Den nye maskinen er også Busengdals første med EC-Oil fjernstyrt redskapsfeste. Det representerer neste steg i effektivisering, med vesentlig raskere og enklere redskapsbytter. Spesielt med tanke på Sætres arbeidsområde.

– Jørn er en veldig fleksibel maskinfører, som gjør alle typer arbeid og operasjoner. Da må han også ha et fleksibelt redskap. Det er både et ønske fra han og en anbefaling fra leverandør, sier daglig leder Rolf Anders Håberg. Systemet koster en del ekstra, men sjefen ser potensialet.

– Mindre slitasje på koblinger, ingen oljesøl, og maskinføreren bruker mindre. For Jørn som jobber med mye forskjellig gir det stor fleksibilitet, sier han.

Pionerer med lærepenger

Det som gjør Busengdal spesielle, er at de samtidig som de investerer i konvensjonelle dieselmaskiner, også har vært svært tidlig ute med elektrisk teknologi. Selskapet eier to elektriske Volvo-beltegravere – en EC230 Electric og en EC25 Electric.

– Vi var tidlig ute. Både fordi vi ønsker å være framme i skoene på ny teknologi, og fordi klima- og miljøbesparelser er viktige, forklarer han. Men som pionerer må man også ta sine lærepenger. Håbergs vurdering av elektrisk drift er nyansert og ærlig.

– Maskina i seg sjøl fungerer veldig bra. Prisen er høy, og tilgangen på strøm dårlig. Og det har ikke vært nok av prosjekter med krav om at vi skal bruke elektrisk maskin, sier han.

De praktiske utfordringene har vært betydelige. Ofte så mangelfull tilgang på strøm at det kreves mobil lading. Det er et regnestykke som ikke går opp.

– Vi får ikke godt nok betalt per time for den elektriske maskina kontra en konvensjonell maskin. Også driftstiden har vært en utfordring.

– Vi bruker for mye tid på lading. Det blir for mye ståtid, påpeker Håberg. Selskapet har ikke fått den utnyttelsen av maskinene som de hadde håpet på. Men Håberg er likevel fornøyd med at det har gitt mye god læring og utvikling.

Markedets dobbeltmoral

Markedets respons er kanskje det som har overrasket ham mest.

– Etterspørselen er stor, men villigheten til å faktisk utøve når muligheten ligger der, den er overraskende lav. Det gjelder over hele fjøla. Byggherrer vil gjerne ha elektrisk, men backer ut når de ser strømkravene og kostnadene, sier han. Han mener infrastrukturen rett og slett ikke er godt nok utbygd for elektriske maskiner ennå.

– Er det bynært og det er nært all strømkapasitet, så er det greit. Er vi ute på distriktet og oppe på et fjell, så passer ikke dette her. Det vil ikke gå.

Bransjeperspektiv

Erfaringene til Busengdal speiler det mange entreprenører opplever. Maskinleverandørene lover mye, men realitetene på anlegg er ofte annerledes.

– Vi ser samme utvikling med autonome maskiner og andre teknologier. Det er et stort gap mellom laboratoriene og realitetene, sier Håberg. Samtidig ser han at bransjen må tilpasse seg.

– Utslippskravene kommer, enten vi vil eller ikke. Bergen kommune krever allerede nullutslipp på flere anlegg. Spørsmålet er ikke om vi skal over på elektrisk, men når og hvordan. For mindre entreprenører anbefaler han forsiktighet.

– Hvis du kun har to-tre maskiner, kan ikke én av dem stå og lade halve dagen. Da ødelegger det økonomien. Men har du ti maskiner og faste kontrakter i byen, kan det fungere bra. Nøkkelen er å være realistisk om hvor teknologien passer inn.

Fremtidssyn med realisme

Håberg ser optimistisk på fremtiden, men med et greit realistisk filter.

– Vi får elektriske maskiner og lasterbiler. Men det skjer ikke i det tempoet politikerne ønsker. For andre entreprenører som vurderer elektrisk, har han et klart råd basert på egne erfaringer.

– Jeg vil gi det rådet at man først kanskje leier utstyr for å prøve. At man får teste ut og se hva dette er for noe. Hvordan funker det? Så kan man gjøre seg sine egne erfaringer om hva som må til.

Teknologi som fungerer

Mens vi snakker, fortsetter Jørn Sætre jobben med avretting og planering langs veggen på det som skal bli et digert vaskeri. Om ikke mange dagene skal det legges asfalt.

Den velkjente og sterke steg 5 dieselmotoren bak hytta på Volvoen durer fornøyd. Med hårfin presisjon legges subbusen mellom veggen og asfaltkanten, med akkurat overhøyde nok til at håndmannen har litt å gå på i komprimering. engcon-tilten er uunnværlig til arbeid som dette, og med EC-Oil og gripkassett er det et multiverktøy som gjør hverdagen smidig og effektiv. Det er tydelig at teknologien han bruker daglig fungerer etter hensikten.

Her på Digernes Næringspark, som Busengdal AS har vært med å skape fra bunnen av, møtes 67 års erfaring med moderne teknologi. Jobben og teknologien representerer akkurat den balansen de søker: Teknologiske pionerer, men med beina solid plantet på jorda.

– Vi ønsker å være framme i skoene, men vi må også tjene penger. Der er vi ikke helt i mål med de elektriske maskinene ennå. Men vi jobber med det, oppsummerer Rolf Anders Håberg i Busengdal AS.